Bruken avgjør om kostnaden gir fradrag
En hammer kan brukes til så mangt…
Som næringsdrivende er det helt naturlig å lure på hvilke kostnader du kan trekke fra i regnskapet. Skatteloven § 6-1 gir oss svaret på det mest grunnleggende:
Du har fradragsrett for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.
Med andre ord: Det er ikke hva du kjøper som er det avgjørende, men hvordan du bruker det.
Eksempel - mobiltelefon
Kjøper du en mobiltelefon til privat bruk, er det ingen fradragsrett. Men brukes den i hovedsak til å ta imot kundesamtaler og følge opp bedriften, er kostnaden fradragsberettiget.
Eksempel - PC eller nettbrett
En PC brukt til privat surfing og film gir ikke fradrag. Men brukes den til fakturering, kundekontakt eller regnskapsføring, er kostnaden klart knyttet til virksomheten.
Eksempel - kurs og opplæring
Et språkkurs du tar for hobbyens skyld er ikke fradragsberettiget. Men et regnskapskurs eller fagseminar som øker din kompetanse i bedriften, kan gi fradrag siden det styrker muligheten til å sikre inntekt.
Viktig med tilleggskommentar
Grensen mellom private og næringsrelaterte kostnader kan være uklar. Derfor er det viktig å kunne begrunne hvordan en kostnad er knyttet til virksomhetens inntekter. God dokumentasjon gjør det enklere å unngå uenighet med skattemyndighetene.
Siden skatteloven legger vekt på bruken av det som kjøpes, er vi som regnskapsførere avhengige av en kommentar på mange av tingene som blir kjøpt inn til virksomheten. Uten en tydelig kommentar risikerer man feilføring og at fradraget ikke blir vurdert riktig.
Særregler og sjabloner
Selv om hovedregelen i skatteloven § 6-1 er tydelig, finnes det mange særregler, forskrifter og sjablonordninger som gjør bildet mer nyansert.
Et godt eksempel er sjablonregelen for elektronisk kommunikasjon (telefon, internett m.m.), hvor det er fastsatt en standardisert egenandel som skal fordeles mellom privat og næringsbruk – uavhengig av den faktiske kostnaden.
Det finnes også andre områder med egne unntak og spesialregler, som bilbruk, representasjon, reisekostnader og naturalytelser.
Derfor er det viktig å huske at ikke alle fradrag kan vurderes utelukkende etter "bruken" – noen ganger må man forholde seg til spesifikke forskrifter og regelverk.
Oppsummering
Skatteloven § 6-1 minner oss om at fradragsretten ikke handler om kvitteringen i seg selv, men om formålet med bruken. Det er altså hvordan du bruker en ting som avgjør om du får skattemessig fradrag eller ikke.